Vi fikk gavekort også denne julen. Til kilden teater og konserthus. Begeistret valgte ut forestillinger og gledet oss over gavekortene fra våre kjære som ville vare lenge utover i 2026. Den første forestillingen var «Kilder til begeistring» med Jakob Oftebro og Odd- Magnus Williamson. Vi gikk til Kilden med begeistret forventning – som ble innfridd i latter, smil, gjenkjennelse og oppdagelse. Spørsmålet de to ønsket å utforske var nettopp dette; hva blir vi begeistret av? Er det sant at vi tar det meste som en selvfølgelighet og ikke lenger lar oss begeistre? Er alt oppdaget, utforsket, beskrevet og opplevd slik at det er intet nytt under solen? Been there done that?
Må det et OL til for å skape ekte begeistring? Eller finnes begeistringen kamuflert i hverdagens små oppdagelser og mestringsøyeblikk. Vi må bare øve oss på å se det?
På en mesterlig måte viste skuespillerene detaljene i hverdagene våre som så enkelt og innlysende kan være kilder til begeistring.
Ta tørketrommelen for eksempel . Å få ut loen i et flak . Det er ikke hverdagslig, men helt usedvanlig sjeldent – og en kilde til begeistring. Et annet eksempel fra støvsugermunnstykket som soper over teppet og du hører alle brødsmulene som klirrer gjennom røret – og teppet er igjen mykt og smulefritt å gå barbent på. Også en kilde til begeistring . Og slik fortsatte Oftebro og Williamson, med en varme og humor om våre små hverdagslige liv- som vi selv kan vende til noe ekstraordinært hvis vi bare ser.
Jeg oppdager at hele livet er fylt av kilder til begeistring. Jeg stopper opp, kjenner på gleden over de små hverdagslige hendelsene og lar dem begeistre meg. Som da jeg hoppet i snøen på terrassen igår for å spre den siste snøhaugen utover slik at den lettere smelter- og oppdaget i dag at det var den! Som da jeg plantet tomat og agurkfrø i vann- og oppdaget den første grønne stilken reise seg mot lyset i dag. Som da mannen min laget en flaskekorkåpner til meg og jeg med en enkel vridning fikk opp en godt skrudd Imsdal vannflaske som ingenting! Idag våknet jeg av måkeskrik, de er kommet tilbake! Jeg vet ikke hvor de tar veien om vinteren, men i dag, kom de og fremkaller skinnende sommerbilder fra holmer båtturer, iskrem og siste kjeksbiten på kronesisen fra Henning Olsen som blir måkene forært. Kilder til begeistring! For å feire de første måkeskrikene drar jeg til vår nærmeste Kiwibutikk. Isdisken er fylt opp. Flere enn meg har tenkt på sommeren. Jeg har tenkt å fylle opp den ene skuffen i fryseskapet med is. Hverdagsis som Isabella,litt mer enn hverdagsis som Henning Olsens kronesis og festis som må bli Anita iskake. Jeg ser at det er han fra Nord-Norge som sitter i kassa. Han som får alle til å smile når vi går ut av butikken. Alltid en morsom kommentar som vi tar med oss sammen med handlenettet på vei hjem. I dag ser han smilende på iskremene jeg har hamstret. Å, Isabella sier han idet han slår inn prisen, hun skulle jeg gjerne vært på date med! Eller alle disse prinsessene med krone på over diademet av jordbær, nøtter og sjokolade! Eller, skal jeg bare be ho Anita med på fest ikveld! Han slår inn prinsessene og festdama med et smil. Er det ikke besynderlig at ingen is har et mannsnavn! Det finnes ikke! Jeg smiler begeistret, det må vi tipse Hennig Olsen om, svarer jeg idet jeg samler mine iskvinner i nettet og gå mot døren. Med et smil . Den unge mannen i kassa på Kiwi har virkelig sett lyset, begeistringslyset og er selv en kilde til begeistring for alle oss kunder.
Jeg tror at kilder til begeistring finner vi best i hverdagene våre. De omgir oss som en beskyttelse mot nedstemthet og bekymring. De kan løfte oss inn i et smil, en lettelse og en mestring som legger seg mykt om livene våre og gir dem en glans som tar bort hverdagens gråhet.