Det er enda en måned til jul, men rundt meg er julelysene alt tent, julestjernene er på plass i vinduene og girlandere festet kunstferdig langs stakittgjerdene og opp langs takrennene. Jeg sier til meg selv; det er lenge til jul, dette er for tidlig, men julen fester seg likevel i tankene. Jeg får også lyst til å komme den imøte. November er en ventemåned og lysene , smakene og luktene kan gi den et skinn vi trenger nå. Flere enn meg tenker juletanker- høyt. Hun er vel midt i tredveårene, han likedan. Et par på IKEA. Hun går først. Besluttsomt og engasjert. Han dilter litt likegyldig etter. « Vi må ha juletre i alle rom», sier hun begeistret foran julepynten. Han ser forbauset og vantro på henne. «I alle rom?» « Selvfølgelig», sier hun bestemt. «I alle rom!», og så smiler hun strålende til ham, og jeg ser at han blir betatt og tenker at han vil ikke slukke denne julebegeistringen for noen pris. Ok- sier han, stryker henne over håret og går videre etter henne som en juletilhenger etter et damplokomotiv i julenissens regi.
For meg ble det en manns hverdags kjærlighetsærklæring til sin kjære på IKEA. For jeg tenker som ham, et juletre i hvert rom!! Men kjærligheten stiller ikke alltid spørsmål, her stiller den opp.